Noen skoledager sitter klistret i hukommelsen, de dagene da skolen var litt annerledes. En slik dag var det da frøken var trollmor, og vi fikk være trollbarn. Alle fikk hale, vi gjorde oss litt bustete på håret og litt skitne i ansiktet. Vi satt rundt trollmor og drakk myrvann, mens hun fortalte om hvordan det var å være troll. Tenk at vi ble til stein om solstrålene traff oss!
Barn leker mye, og det finnes ulike former for lek. Hanssen (2007:7) henviser til Lillemyr som deler leken inn i fem ulike kategorier; sansemotorisk lek, konstruksjonslek, regellek, bevegelseslek og rollelek. I dette innlegget har jeg valgt å fokusere på lærerens rollelek; hva er rollelek, lærerens rolle i rollelek og om elever kan lære gjennom lek.
Hva er rollelek?
Hanssen (2007:12) definerer rollelek som ”en vanlig betegnelse av lekformen der barnet inntar en rolle eller gir en gjenstand en subjektiv betydning som ikke er i samsvar med den objektive betydningen.” Hun sier også at ”karakteristisk for denne leken er også historien som skapes underveis.”
Et eksempel på rollelek kan være gutten som tar på seg en lue og blir brannmann. I denne situasjonen fungerer lua som den flotteste brannhjelm, og et langt tau kan for eksempel fungere perfekt som brannslange. I denne settingen oppstår historien om den tapre brannmannen rom redder en villa fra å gå tapt i en storbrann.
Det finnes forøvrig ulike betegnelser for dette med rollelek. Kitson (1996:97) kaller denne typen lek som ”dreier seg i hovedsak om rollen som spilles og om sosial interaksjon” for Sosiodramatisk lek. Det er verdt å merke seg at Kitson skiller mellom den dramatiske leken der barnet kan late som på egenhånd, og den sosiodramatiske leken der barnet er nødt til å kommunisere og samarbeide med andre i historien som skal dannes gjennom leken.
Siden et av mine hovedfokus i dette innlegget skal være på den voksnes rolle i barnas rollelek velger jeg å bruke Kitsons begrep Sosiodramatisk lek i fortsettelsen av innlegget, fordi jeg mener dette begrepet er det som omtaler den sosiale leken mellom flere på best mulig måte. Jeg vil også fokusere på den delen av leken som handler om den lærende leken, som foregår i en undervisingssituasjon der lærerens planlegging og tilrettelegging spiller en viktig rolle. Her vil jeg legge til at Hanssen (2007:15) bruker begrepet rammelek om denne typen rollelek der tema, roller og en rekke handlinger er planlagt på forhånd.
Læring gjennom sosiodramatisk lek
Kitson (1996:98) knytter Piagets skjemateori til dette med lek. Her fremheves også fantasiens viktige rolle. Piaget selv kalte det for fanta
silek. Utifra sin skjemateori hevder han at ” i fantasilek kan fantasielementene i leken assimileres i et spesielt skjema. Selv om det dreier seg om fantasi, oppstår assimilasjonsprosessen som om det foregikk i virkeligheten” (Kitson 1996:99). Dette viser altså at barn kan lære gjennom en oppdiktet, fantasifull og lekende situasjon. Kitson selv sier at ”fantasien fungerer som en måte å forene erfaringer, kunnskap og forståelse på, og hjelper barnet til å oppdage forbindelsen mellom de enkeltstående komponentene” (1996:99).
Hanssen (2007:15) tar også Vygotsky og Bruner inn i dette med læring gjennom lek. Vygotsky snakker om vektleggingen av aktiviteter som barnet kan gjennomføre i samarbeid med en voksen eller et mer kompetent barn. Her kommer også Bruner med sin teori om det støttende stillas inn. Dette vil jeg komme nærmere inn på i avsnittet om lærerens rolle.
Hanssen (2007:15) tar også Vygotsky og Bruner inn i dette med læring gjennom lek. Vygotsky snakker om vektleggingen av aktiviteter som barnet kan gjennomføre i samarbeid med en voksen eller et mer kompetent barn. Her kommer også Bruner med sin teori om det støttende stillas inn. Dette vil jeg komme nærmere inn på i avsnittet om lærerens rolle.
I følge Vygotsky er barnet i leken et høde høyere enn seg selv (Hanssen 2007:15). Dette betyr at barnet i lek kan våge seg ut på et nytt område med større trygghet og høyere selvfølelse enn det kanskje ville gjort i en annen undervisningssituasjon. En kan f.eks. tenke seg et barn som er veldig sjenert og deltar lite i generelle muntlige aktiviteter i klasserommet. Si at barnet er veldig interessert i snekkerarbeid. En matematikktime er temaet måling. Klassen blir til et byggfirma som skal måle klart til et hus som skal bygges, og denne eleven blir utvalgt til byggeleder. I denne rollen vil kanskje eleven opptre på en helt annen måte enn hva lærere og medelever ser til vanlig. Elevens følelse av mestring vil kanskje føre til en større trygghet for eleven neste gang, samtidig som eleven har utført enn større oppgave enn hva som ville vært tenkelig uten denne rolleleken. Et hode høyere enn seg selv.
Det er mange faktorer som spiller inn for at leken skal bli en vellykket undervisningssituasjon, blant annet at barna må være med på det som skjer. Felles opplevelser før leken setter i gang kan være et godt utgangspunkt. Hanssen (2007:17) bruker et eksempel med en klasse som besøker en jernbanestasjon. Tilbake i klasserommet finner de ulike roller inspirert av ulike yrkesgrupper på stasjonen. Rollene fordeles, og klasserommet blir forvandlet til jernbanestasjonen. På stasjonen kan mange ulike fag blandes inn. Matematikk i billettluka, engelsk på turistkontoret etc. Men det er viktig å huske på at elevene gjennom sosiodramatisk lek lærer mer enn bare faglig stoff. I følge Kitson (1996:103) er det viktig å se verdien i barnets moralske og sosiale utvikling. Kitson sier blant annet at:
Barn prøver ut sine tanker og holdninger i mange forskjellige situasjoner og de øver på det som vil skje i det virkelige livet ... men de gjør det innenfor lekens trygge rammer. Denne tryggheten sammen med følelsen av å lykkes, kan bidra til å støtte barnets læring. Framgangen som dermed oppnås, bidrar til å bygge opp selvtillit og selvaktelse. Dessuten bidrar sosiodramatisk lek til utviklingen av den sosiale dimensjonen hos barnet.
Å skape en felles forståelse og sørge for at barna har en felles opplevelse av det som skal foregå i leken er lærerens oppgave, men det er langt i fra den eneste oppgaven for en lærer i elevenes lærende sosiodramatiske lek.
Lærerens rolle i leken
For at barna skal kunne få et læringsutbytte av den sosiodramatiske leken er det viktig at læreren legger til rette for en aktivitet som i følge Vygotsky, vil ligge innenfor barnets nære utviklingssone. Dette vil være med på å muliggjøre barnets største prestasjoner i leken, og disse prestasjonene vil være med på å danne et utgangspunkt for barnets reelle handlinger og deres moralske tenkning (Kitson 1996:104). Kitson sier i forbindelse med dette at ”det som skal framheves her, er at selektive inngrep fra den voksnes side kan gjøre den nære utviklingssonen og den tilsvarende læringen mer presis” (1996:104). Underveis i leken må også læreren fungere som et støttende stillas for elevene. Jeg mener at dette innebærer at læreren er i stand til å se når og hvordan han eller hun bør gripe inn i leken for at elevenes læringsutbytte skal bli best mulig En annen viktig side av dette er hvordan læreren på forhånd har tilrettelagt for aktiviteten som skal foregå med tanke på blant annet tilgjengelig utstyr, tilpasning til den enkelte elev og elevgruppen som helhet og deres ulike roller i leken.
Å skape trygghet i lek-situasjonen er en viktig oppgave for læreren. Skal eleven ha et læringsutbytte av leken er det viktig å legge til rette for at alle tørr å bli med. Det er viktig å framheve at dette er lek. Kitson sier at ”i slike aktiviteter er det å mislykkes et ukjent begrep, ettersom både voksne og barn arbeider med fantasi; ingenting i den virkelige verden har endret seg, ingenting er forandret” (1996:104). Om elevene er klar over dette og dermed kjenner at de er trygge i det de gjør, mener jeg at leken vil bli en ypperlig læringsarena.
Som nevnt tidligere er det viktig at læreren vet når og hvordan han eller hun bør gripe inn i leken. Dette vil jo variere fra skoleklasse til skoleklasse, og fra situasjon til situasjon (Hanssen, 2007:20). Skal læreren gripe inn som en av rollene i elevenes lek eller som en utenforstående som avbryter leken for så å starte den igjen etterpå? Her vil jeg si det er opp til hver enkelt lærer å avgjøre. En konfliktsituasjon mellom to elever kan enten avgjøres ved at elevene tas ut av leken og samtaler med en lærer, men også ved at læreren tar en rolle i leken og lar rollefigurene til elevene sammen løse konflikten. En annen ting som kan oppstå er at elevene kjører seg litt fast i leken og at situasjonen står på stedet hvil. Her mener jeg læreren må være klar for å ta inn et nytt element i leken. Kanskje dukker det opp en ny person? Hva med et mystisk brev? Mye kan gjøres, og mye er nødt til å gjøres for at elevene skal ha et læringsutbytte av leken.
Selv om lærerens rolle i barnets lek varierer ønsker jeg å vise til noen roller det er viktig å unngå som lærer; sikkerhetsvakten som ignorerer leken inntil en konfliktsituasjon eller kaossituasjon oppstår, direktøren som står utenfor leken og avbryter den ved å vri den til noe de voksne har bestemt, og den lekelystne primadonnaen som overtar leken og gjør barna til statister (Hanssen 2007:20).
Noe som er avgjørende for resultatet både når det gjelder lekens gang og utvikling, læring og sosial utvikling for elevene er at læreren observerer elevene i den sosiodramatiske leken. Heaslip (1996) sier at ”målrettet observasjon, overvåkning, registrering og vurdering er nødvendig for at vi skal få effektiv kunnskap om hva barn gjør, for dermed å bestemme hvilken type innblanding som trengs, og for å få klarhet i hvordan den voksnes rolle bør være”. Ved å ha et våkent øye med i elevenes lek vil en unngå å bli direktør, sikkerhetsvakt eller primadonna – en vil kunne gi den type innblanding som er nødvendig for den situasjonen.
For at et barn skal kunne fungere i lek må det ha tilegnet seg visse ferdigheter. Hanssen (2007) viser til Garveys teori om de tre ferdigheter inne for dette; lekedeltakeren må kunne skille lek fra ikke lek, ha evne til å abstrahere reglene for samspill, og at de må kunne identifisere og videreutvikle leketemaet og akseptere at dette endres underveis (Hanssen 2007:19). Hun sier også at mange barn er avhengig av konkret støtte og veiledning for å kunne delta i leken, og dette er en veldig viktig oppgave for læreren dersom leken skal fungere i undervisningssituasjonen. Som lærer må en hjelpe barna til å forstå lekens regler. Dette kan blant annet gjøres ved samtaler med de elevene som har det vanskelig i leksituasjonen, eller ved å skape en felles forståelse og et felles utgangspunkt sammen med hele elevgruppen før leken starter.
Egen konklusjon
Dette har vært et spennende innlegg å skrive, og jeg har lært mye om rollelek, og lærerens rolle. Det er jo flere måter en kan bruke rollelek i skolen, og et eksempel er gjennom bruken av storyline. Her skaper læreren og elevene sammen et utgangspunkt for leken. Læreren har kontroll og kommer med nye impulser underveis, men innenfor disse rammene står barna fritt til å utøve sine roller. Her vil jeg nevne to eksempler fra dramakurset vi hadde på A1: Filmen vi så om læreren som ble til kenneleier, der barna kom på besøk for å hjelpe til, og storylinen vi hadde med Gry og Hanne om familieøkonomi. Utfordringen er der jo alltid; hvordan gjøre det alene med 25 elever. Her tror jeg det er bra å ha tydelige oppførselsregler for barna, samtidig som disse ikke stenger for utfoldelse i rolleleken. Et eksempel er jo at læreren i rolle forklarer elevene som er i rolle hvilket signal som er rosignal. F.eks. "Når bjella ringer sovner alle innbyggerne i byen, for da er det natt." En annen ting som jeg mener er viktig er at lærerens rolle er så overbevisende at den engasjerer elevene, som for eksempel da frøken var trollmor.
Til slutt vil jeg komme med et ønske om at lærere tørr å slippe leken til i klasserommet, og at læreren selv blir med inn i leken. Selv om det er utfordrende og kanskje litt skummelt, tror jeg utbyttet over tid vil være stort både for elever og lærere. Det er lov å prøve og feile, og til slutt vil en nok finne en metode som fungerer for sin elevgruppe. Her ønsker jeg å gjenta Kitson som sier at ”i slike aktiviteter er det å mislykkes et ukjent begrep, ettersom både voksne og barn arbeider med fantasi; ingenting i den virkelige verden har endret seg, ingenting er forandret” (1996:104).
SLIPP LEKEN TIL :)
Kilder
Hanssen, T. (2007). Lek og læring. Fagartikkel om lek. Høgskolen Stord/Haugesund.
Heaslip, P (1996). Å få leken til å fungere i klasserommet. I: J. R. Moyles (Gyldendal) Slipp leken inn i skolen (s. 109 – 120).
Kitson, N (1996). ”Å, frøken, kan ikke du være røveren?” Om vokseninngripen i fantasilek. I: J. R. Moyles (Gyldendal) Slipp leken inn i skolen (s. 96 – 108).
