Da vi startet prosjektet vårt kjente jeg lite til Arne Tragetons verkstedpedagogikk, og dette gjaldt for hele gruppa. I innkjøringsfasen fordelte vi derfor Tragetons teori i mellom oss. Jeg leste om temaundervisning i småskolen. Da vi møttes og fortalte hverandre om det vi hadde lest fikk vi en oversikt over verkstedpedagogikken som metode. Dermed satte vi i gang med planleggingen av undervisningsopplegget vi skulle gjennomføre. Vi var likevel litt usikre på om vi hadde tolket metoden helt riktig, men dette fikk vi bekreftet gjennom intervjuet med Arne Trageton. Å ha fått et så grundig innblikk i, og erfaring med denne metoden vil jeg si er det viktigste jeg har lært i denne prosjektperioden. Det å erfare at metoden fungerer gjennom barnas engasjement, og læringsutbyttet de ga uttrykk for i intervjuene etterpå. Intervjuet med Arne Trageton etter gjennomføringsdagen var også veldig lærerikt.
Vi brukte Tragetons eget teorigrunnlag som utgangspunkt for teorien vi valgte ut til oppgaven. Selv om jeg kjente godt til både Piaget og Vygotsky fra i fjor, var det spennende og lærerikt å knytte disse teoriene opp mot en så praktisk metode som verkstedpedagogikken. Jeg lærte også mye av å gå litt mer i dybden i John Deweys teorier, og da særlig learning by doing som var en av Tragetons viktigste inspirasjonskilder i utviklingen av verkstedpedagogikken.
Refleksjon rundt gruppeprosessen
Det har vært en lang, og til tider litt slitsom gruppeprosess for å komme i mål med prosjektet vårt, men vi nådde målet til slutt. I starten av prosjektet fordelte vi, som nevnt tidligere, Tragetons litteratur i mellom oss. Dette fungerte veldig bra, for det hadde ikke blitt tid til at alle skulle lest alt. Vi hadde også god erfaring med å fordele annen teori tilknyttet oppgaven mellom oss.
På selve gjennomføringsdagen hadde vi ansvar for hvert vårt verksted, dette fungerte også veldig bra. Da unngikk vi at flere observerte de samme elevene, og dermed fikk vi et mer helhetlig overblikk av opplegget vi hadde gjennomført.
Vi gikk sammen to og to, og fordelte intervjuene mellom oss. Selv om alle fire var med på selve lærerintervjuene tok Maria og Elen Lovis ansvar for å skrive dem ned, mens Cecilie og jeg gjennomførte og skrev ned intervjuet med Arne Trageton. Med den samme gruppedelingen gjennomførte vi to elevintervjuer hver. Det var nok bedre enn at alle skulle intervjue alle elevene, for det kunne blitt litt skremmende for de søte små.
I selve skriveprosessen jobbet vi noe sammen hele gruppen, og noe to og to. De dagene vi jobbet to og to, møttes alltid hele gruppen på slutten av dagen for en gjennomgang av det vi hadde gjort. Før vi leverte inn oppgaven hadde vi en grundig gjennomgang av den slik at alle var enige om det vi leverte inn. Det var nok det å jobbe sammen hele gruppen som noen ganger ble litt utfordrende, men vi kom som sagt i mål med oppgaven og var fornøyd med den litt for lange prosjektrapporten vi leverte inn torsdag kveld.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar